Dag 1: fra Tiller til Svenningdal.

Nystrigla Leaf spekket med elektroner sto klar utafor garasjen i morges. Den siste bagasjen ble dytta inn og ladekabelen kobla av og trygt plassert i bagasjerommet. Måleren viser 100 % og med antatt kjørelengde på 152 km. Vi er klare og ruller ut på veien kl 8.35.

Klar for 1000 km elbilferie på vei til Bleik

 Topplada batteri – kan den virkelig greie 152 km?

Ut av byen, retning nord!

Situasjonsrapport underveis: passerer Stjørdal etter 38 km, da viser indikatoren at den fortsatt har ambisjoner om å greie 124 km. Det blir jo 162 km totalt – optimismen stiger enda et hakk. Sommervær og 18-20 grader.

Et forhåndstips var: “hold ganske lav fart, 60-70 km/t er ideelt, da bruker du minst batteri”. Prøv det på E6 mellom Trondheim og Stjørdal: det sliter hardt på bakre støtfanger! Etter å ha stiftet nært bekjentskap med en velvoksen lastebil økte farten til litt under fartsgrensa – fikk straks en bedre følelse av å høre hjemme på veien.

Første etappe er planlagt til Levanger, og hurtigladestasjonen på Kiwi. Vi nærmer oss Levanger og har forunderlig mye strøm igjen! Hvor er neste ladestasjon? – Steinkjer – kan det gå? Skiltet forteller at avstanden er 40 km å kjøre, og Leafen tilbyr 60 km – det er da god margin?

Belønna med tre grantrær underveis (en slags belønning for økonomisk kjøring?), og sannelig dukket det fjerde også opp like før Steinkjer!

Vi kjører på, og etter to timers kjøring er 124 km unnagjort og vi ruller vi inn på Steinkjer Bils hurtigladestasjon, fortsatt med strøm nok på batteriet til å greie 24 km / 13 % – aldeles strålende!

Steinkjer: første bekjentskap med CHAdeMO hurtiglading.  

  Her skal det lades raskt! Omfattende fomling avslører at vi er grønnskollinger:

– parkerte feil foran laderen – kabelen nådde ikke fram. Flytting av bil.

– hadde ikke betalingsløsninga klar – måtte følge instruksen for å laste ned en app, fra GoCharge. Det gikk faktisk greit, med kredittkort og hele pakka.

– fikk kobla på, men ingenting skjedde. Fomla vel og lenge uten å finne noen “startknapp”, ga opp og henta ekspertisen inne hos SteinkjerBil. Heldigvis åpent. Førte til høyere kvalifisert fomling, dette var ikke av de daglige utfordringer for den hyggelige Nissan-mannen, men med felles anstrengelser endte vi med å restarte appen’ og bingo! Magisk lading satte i gang.

Et kafebesøk seinere var ladinga avslutta: 91 % opplada etter 44 min. Lading, brukt 17,5 kwh. Og kr 149 trukket fra konto. Vi huska å koble fra kabelen før neste etappe, ikke helt bortreiste likevel!

  
  

Grong: YX-stasjonen som hjelper Leafere, bare et steinkast fra Tasla superladestasjonen.

Under Etappen fra Steinkjer forsvant sola, tempen falt til det mer normale 13 grader og vi fulgte spent med på ladenivået. Tusenkroners-spørmålet er: er det mulig å forsere seg helt fram til neste semihurtigstasjon på Trones (129 km), eller må vi ta et hvileskjær på Grong? Mye bakker her, vi samler hale et par ganger før vi slipper dem forbi. Leafen tappes raskere, med restkapasitet for 46 km tar vi ikke sjansen på Trones som fortsatt ligger 46 km unna. Det blir pause på YX-stasjonen på Grong. Vi har forespurt der før avreise:  joda, velkommen til å lade!

Lading ved YX-stasjonen på Grong.

Nærmeste nabo er denne, reservert Tesla:

Mens regnet fosser ned og lyn og torden herjer får vi anvist kontakt, hos YX,  ja, ikke Tesla. Ladelampa blinker vakkert og blått, men stopper plutselig etter fem minutter. Minuttene går uten endring, vi må ut å sjekke. På bensinstasjonen har personalet nettopp kansellert matbestillinger fordi stekeplater og kjøkkenmaskiner stoppet opp – strømbrudd! Det viser seg at vi lader på kjøkkenkursen, som også er kontorkursen og utekontakten. Men stemninga er god, personalet er letta over at årsaken er funnet (de slipper å hente en elektriker) , og vi får lade videre, denne gangen på kurs nr 32 som er inne!

Kl 15.10: Halvannen time seinere er batteriets lading steget fra 27 % til 39 % og vi tenker at det får holde fram til Namsskogan hotell på Trones, 46 km unna. Der venter en semihurtig ladestajon – snadder! Vi takker vertinna på YX Grong, kjempeflott service – anbefaler alle å stoppe der! God is og kaffe også 😉

Det viser seg å være mye oppoverbakke mot Trones. Litt vel mye faktisk. Det har ingen fortalt oss om. Hvorfor kan man ikke få løypeprofiler for alle veiene våre? Vi undersøkte på forhånd – Google maps produserer slike for sykkel, men altså ikke for hovedveinettet. (I ettertid har vi funnet en slik tjeneste: http://www.jurassictest.ch/GR/).

Restkapasiteten faller raskt. Når rest-kjørelengden faller under 23 km begynner Leafen å sutre og vil ha mer lading. Displayet tilbyr oss å lete etter nærmeste ladestasjon på kartet. Godt tilbud, vi takker ja! Etter febrilsk løsning kvitterer den med å melde at tjenesten ikke er tigjengelig. Så da så. Kort tid etter er vi nede på under 15%, og etter dette holdes restkapasiteten hemmelig for oss. Bare blinkende advarsler, og fortsatt 6-7 km til elektronkilden.

Men det holdt helt fram! Lettet ruller vi inn foran Namsskogan hotell og finner 2 ladepunkter:

Vi merker oss at her har Bellona vært på ferde i 2014, men punktene er nesten overgrodde så her kan det ikke være mye trafikk. Snart skjønner vi hvorfor: ladekabelen vår passer ikke i uttaket. Og ingen instruks å se om hvor man finner passende kabel. Vi har lest oss til at dette er en “Type 2”-stasjon, men har ikke fått med oss at da trengs en egen kabel, men greit, de har sikkert på hotellet.

Det har de ikke. Ingen kabel her nei.

Det kribler lett i hårrøttene – skal det ende her? Og vi som har bestilt campinghytte på Svenningdal camping, 95 km lenger framme? Hotell-/butikk-/bensinstasjon-personalet tenker så det knaker. Så kommer Torbjørn vaktmester ut fra butikken etter å ha handlet og vi får forklart ham situasjonen. Noen kabel kjenner han ikke til, men strøm har han. Vi loses bort til traktoren hans der han kobler fra en kabel vi kan overta: 16 A!

Storslagent, kvelden er redda, men kommer til å bli lenger enn planlagt: vi må regne 6 timer lading før 1,5 timer kjøring til Svenningdal. Køying ved midnatt om lykken står oss bi videre! Lading påbegynt 16.15.

Terningkast 6 og mange takk til Torbjørn vaktmester på Trones!

Ladetid på 6 timer gir tid til ettertanke, og en matbit mens regnet øser ned.

Hvordan kunne det gå så galt? Dårlig research?

Ikke riktig det – hotellet var kontaktet i god tid med spørsmålet: “Kan alle lade hos dere eller må man bo på hotellet?” Besvart med: ” Alle kan lade, men det hadde vært en fin gest å komme innom og kjøpe en kopp kaffe”.

Så da så.

Nå har det blitt både to kopper kaffe, kake og full middag. Mens strømmen sakte pipler inn i Leafen fra vaktmester Torbjørns traktorladeuttak.

På Trones.

Kl 18.30: Etter  et par timers lading ville vi sjekke hvor langt det var kommet. Skrekk og gru: Sikringa var gått! Hvor mye ladetid hadde vi mista? Vaktmesteren var borte, men butikkdame Kari tok utfordringa på strak arm og fant sikringsboksen – kurs 9 satt i drift igjen. Fant også en reservekurs i kurs 8 som kunne være god å ha. Da tok vi ikke sjansen på å gå fra bilen, men satt pal. På lista over mulige aktiviteter i ventetida står det turgåing. Det regnet kattunger. Lenger ned på lista: lytting på radio, strikking, lesing, spising av frukt, planlegging av de nærmeste dagene, ferien, høsten og kommende år. Soving. Alt ble prøvd. Et hav av tid!

Utfordring: neste ladestasjon i Mosjøen er av samme type, hos Fru Haugans hotell. Nettet forteller oss at riktig ladekabel koster ca 2000 kr. Men det kryr ikke akkurat av ladekabelbutikker langs E6 her oppe. Vi gjør mer research: en telefon til Fru Haugans i Mosjøen, nå vet vi hva vi skal spørre om: “har dere kabel til utlån?”

“Ja, det har vi.” !!!!!!!!!!

Kl 23 kobla vi fra og startet mot Svenningdal camping hvor hytte nr 5 står åpen og klar med strøm til ny lading. 95 km å kjøre. 87% batteri. Om å gjøre å kjøre slik at vi rekker fram. Fra Trones på 140 moh må vi passere høyeste punkt på 375 moh like etter Majavatn. Legger oss i 70 km/t for å sikre, få andre på veien så det går greit. Så bærer det utfor, vi samler grantrær og når opp i fire og et halvt, ny pers! Ruller inn på flotte Svenningdal camping kl 00.45, finner hytte nr 5. Ganske riktig med nøkkelen i. Fram med ladekabelen, plugger i inne i hytta og strekker den ut vinduet – det blinker for lading, neste dag skal sikres! Tør ikke velge 16 ampere men bruker 10, en vet jo ikke hva sikringa tåler…