Småregn, men streif av sol og tosifra på gradestokken: det er sommer i nord! Fjellan på Hamarøy er like flotte som i går. Ladelampa har slutta å blinke i løpet av natta: har noe skjedd? Alt viser seg å være i orden – 100%.
En natt med 10 Ampere er bedre enn en time med CHAdeMO!
Vi er klare for en ny etappe, i dag skal vi helt fram til Bleik.
ETAPPE ULVSVÅG – BOGNES / LØDINGEN – SORTLAND
Kort etappe til Bognes og ferga til Lødingen. Passerer en tydelig indikasjon på at bensinbilens dager er talte, i Sørkil. Bensinstasjonene krymper, snart er de en saga blott
Leafen får en god vindusvask av to gutter fra Lødingen som har rigga seg opp på fergeleiet på Bognes. De tar ferga daglig over Vestfjorden, færre konkurrenter på vaskefronten der skjønner vi.
Billettøren selger billetter i køa, og når vi spør om det gis rabatt for elbil får vi straks beskjed om at den er gratis, bare passasjeren må betale. Så bra! Når vi spør om det er mange Leafer som tar ferga, er svaret: “Det her e den første!”. Ikke uventa.
Været blir bare bedre og bedre, batteri og humør er på topp. Naturen over Hinnøya byr på grønnfarger i alle sjatteringer, under snødekte fjell, Vesterålen er vakkert!
Sortlandsbrua ruver over sundet, like på andre sida skal Vesterålen Bil ligge, tid for pause med nistemat for alle tre. Det er fortsatt 100 km igjen til Bleik, påfyll er påkrevet. Vesterålen Bil er ifølge kilder man bør kunne stole på utstyrt med hurtiglader, ekte CHAdeMO, midt i blinken for en halvsulten Leaf. Vi finner firmabygget like ved hovedveien, svinger av og speider etter ladestasjon. Mange biler, ingen godt synlig ladestasjon. Nå har vi lært underveis at ladestasjoner ikke er det man aller helst viser fram, så vi forsøker oss på baksida. Et godt valg, der er den! Men det står allerede en Tesla der. Det er plass ved siden av, vi parkerer. Teslaen er tilkobla, displayet forteller at den har ladet ca en time. Men det to fete ladekabler fra boksen, en merket AC i bruk til Teslaen, en ledig merket DC for oss. ACDC, det virker kjent.
Vi kobler oss til, kontakten passer, en god start. Men det lader ikke, hvor er startknappen? Betalingsløsning? Under displayet er et felt som viser en hånd som drar et kort over feltet. Sikkert en instruks til oss. Vi drar det vi har av kort og dingser over, mest har vi trua på en brikke bileier sendte med og som det står “Norsk elbilforening” på, skal den endelig komme til nytte? Det skulle være noe magisk med den, men vi fikk ikke helt tak i hvordan den skulle virke. Ingenting skjer.
Det er en loddrett knapperad på hver side av displayet, ingen tekst på noen av knappene. Ok, to knapperader, to kabler, that makes sense. Vår er naturligvis den til høyre. Trykker forsiktig på alle knappene fra toppen og ned. Fortsatt ingen respons. Helt til vi trykker den nest nederste. I det samme legger vi merke til en tynn linje fra knappen som fører til en liten tekstrute på displayet der det står: “Stans ladningen”. Meningsløst. Vi har jo ikke begynt en gang. Men nå skjer saker og ting! Displaybildet skifter, og plutselig har en av våre tidligere døde knapper fått tildelt et displayfelt med teksten “start lading”. Utmerket! Det trykkes, og Leafen blinker blått og fornøyd. Hva med betaling?
Vi kaster et blikk på Teslaen. Den virker ikke like fornøyd. Har vi forgrepet oss mot gjeldende køordning? Vi speider skyldbetynget til alle kanter, ingen Tesla-eier, og heller ingen kyndig fra Vesterålen Bil som vi kan spørre. Vi må inn for å undersøke. Etter en stund i kø finner vi en hyggelig bilselger som mener at det er ingen fare, laderen skal da greie begge to, samtidig. Beroligende, men vi føler oss fortsatt ikke helt trygge. Vi diskuterer ladeordninger med bilmannen, han antyder at Teslastasjoner kan være brukbare for Leafer også, bare man har de rette kabeloverganger. Som musikk i våre ører! Vi vil gjerne vite mer og utstyres med hver vår kopp kaffe mens han leter opp kabler.
Kort tid etter er han tilbake med en kabel og en kollega, vi går alle ut for å undersøke nærmere. Der ute sitter Tesla-eieren avventende i bilen sin. For å sjekke kontakttypen på AC-kabelen er vi avhengig av å trekke ut hans kabel, om det er ok? Tesla-karen, som heter Knut Ole og har kjørt fra Kristansand, er en hyggelig kar som er med på moroa med en gang. I det neste kvarteret diskuteres kabler over en lav sko. Knut Ole har overganger til både dette og hint med på turen, og vi lærer mye nyttig. Vi kan straks slå fast med sikkerhet at Tesla superladestasjoner ikke er noe for Leafen. De vi kan bruke felles er type 2-ladestasjonene, om riktig kabel er på plass. Ok, da har vi ikke gått glipp av mer underveis enn det vi allerede har erfart.
Det gjorde forresten ingenting at vi trakk kabelen ut av Teslaen sier Knut Ole, ladinga var jo blitt avbrutt uansett. Kremt, kremt. Stasjonen har nok med en bil i slengen.
Leafen er nå oppe i 92%, vi avslutter vår lading og Teslaen får nyte godt av videre påfyll. Vi prater videre om elbil, mye å ta av, og Knut Ole tilbyr en guidet omvisning i Teslaens førersete. Det takker man ikke nei til, stor stas! Kan ikke unngå å bli imponert. Tidligere har vi betrakta Tesla som en lekker bil, en bil som har gjort elbil stueren også i kretser som er opptatt av BIL. Styringsdisplayet er på størrelse med den forrige flatskjerm-TV’en vi hadde i stua hjemme, og inneholder alt du trenger og mere til. Knut Ole bedyrer at han ikke er noen Teslaselger, konkurrenter ønskes velkommen. Men at han er såre fornøyd er ikke vanskelig å skjønne, og vi blir lettere misunnelig på rekkevidde og muligheter.
Jeg må slepes ut av Teslaen, vi takker for hyggelig ebilprat, men må videre til Bleik der Erling og Anne Mari venter.
ETAPPE SORTLAND – BLEIK
Tilbake over Sortlandsbrua og til venstre langsetter riksvei 82. Smaragdgrønn sjø mot kritthvite strender bytter stadig plass med irrgrønne jorder og små hus. Over Risøysundbrua og vi er på sjølve Andøya, sjøl om kommunegrensa ble kryssa lenge før. Nordover langs øyas østkyst, gjennom Åse, Dverberg og Ramså. Passerer Ramsåfeltet med fastlandsnorges eneste kullforekomst. Fjellan på yttersida av Senja er godt synlig på motsatt side av Andfjorden. Like ved Oksebåsen tar en sidevei av mot Bleik, bare 5 km igjen, og 30 % på skjermen, dette holder så det griner! Må stoppe og beskue den flotte utsikten mot Bleiksøya fra Kleivneset.
Passerer langs den kritthvite Bleikstranda med unge badegjester vassende i det iskalde havvannet før vi stopper foran skiltet som ønsker velkommen til Bleik.
Målet er nådd!
Da er det bare å finne Leafens eiere Erling og Anne Mari for å overlevere vidunderet som har greid reisa de 1000 kilometrene nordover fra Trondheim. Under en kort, men høytidelig seremoni seinere på kvelden mottar Erling nøklene nede ved stranda. Mission completed!
Vi på vår side takker for lånet av transportmiddel, vi slår fast at å kjøre Leaf denne ruta er fullt mulig, hvis du er tålmodig. Vi konstaterer at vi har hatt en fantastisk morsom tur og takker alle hyggelige og hjelpsomme folk vi har møtt underveis som hver på sin måte har bidratt til en uforglemmelig opplevelse! Og vi takker alle våre trofaste lesere som har fulgt oss for følget, og vi håper vi har greid å formidle gleden og moroa til dere!
Bleik 9. Juli 2015, Inger og Harald
leafmotnord 
Velkommen!!! Full sommer her idag!👍🙌🌞
LikeLike